Gå til hovedinnhold

Fjern høstferien! Gi familiene fleksibilitet – og ansvar.

Hver vinter og hver høst skjer det samme. Hele Norge skal på ferie samtidig. Flyene fylles. Hotellene fylles. Prisene stiger kraftig. Familier som allerede kjenner på høye levekostnader får regningen – fordi ferie er låst til bestemte uker.

Vi liker å si at dette er markedet. Men markedet reagerer bare på det vi selv har bestemt.

Når vi samler all ferie i noen få faste perioder, presser vi etterspørselen sammen. Da stiger prisene. Det gjelder charterferier, fly, hotell og hytter. Det er enkel tilbud og etterspørsel.

Likevel diskuterer vi sjelden selve ferieopplegget.
Hva om vi fjernet enten høstferien eller vinterferien – og erstattet den med fem fleksible fridager per elev i løpet av skoleåret?

Ikke mer fri. Ikke mindre undervisning. Bare en annen organisering.

Og dette må være en nasjonal ordning. Ikke noe som overlates til enkeltkommuner eller ulik praktisering. Hvis det skal fungere, må det gjelde hele landet. Ellers får vi bare nye forskjeller og nye skjevheter.

Da ville ikke hele Norge reist samtidig. Noen ville valgt å reise før peak. Andre etter. Noen ville reist i perioder der kapasiteten faktisk er tilgjengelig og prisene normale. Etterspørselen ville fordelt seg bedre. Pristoppene ville blitt mindre ekstreme. Presset på infrastruktur ville blitt jevnere.

Dette kan spare norske familier mer penger enn mange skattelettelser – uten at staten bruker én krone.

I England viser beregninger at en familie kan spare opptil 19 000 kroner på å feriere utenom skoleferien. Samtidig har nesten en halv million familier fått bot for å ta barna ut av skolen for å dra på tur. (Ref. Daily Mail 24/2-26)

Motargumentet er kjent: Skolen kan ikke håndtere mer fravær. Undervisningen blir vanskeligere å planlegge. Lærere må tilpasse.

Men skolen håndterer allerede fravær knyttet til eksempelvis sykdom og individuelle behov. Vi har digitale læringsplattformer, ukeplaner og strukturert oppfølging. Å legge inn noen få planlagte fleksible dager i løpet av et helt skoleår burde ikke være umulig.

Samtidig vil en slik ordning tydeliggjøre at fleksibilitet også betyr ansvar. Foreldre som velger å bruke dagene, må ta aktivt ansvar for oppfølging av skolearbeid. Det handler ikke om fri fra læring. Det handler om samarbeid mellom hjem og skole.

Når vi som nå legger all ferie til de samme ukene, får vi høyere priser. Det er en direkte konsekvens.
Vi kan fortsette som i dag og akseptere at barnefamilier må betale topppris fordi ferie er låst. Eller vi kan justere ferieopplegget litt – ikke dramatisk, men nok til å spre trafikken gjennom året.

Fem fleksible dager i stedet for en hel, fast ferieuke ville ikke endret norsk skole fundamentalt. Men det ville gitt familier mer handlingsrom. Og det ville gitt reiselivet en jevnere rytme gjennom året i stedet for de samme ekstreme toppene og stille periodene.

Dette handler ikke om å svekke skolen. Det handler om å organisere
hverdagen litt smartere – for hele landet.

Vi diskuterer stadig tiltak for å styrke familieøkonomien. Vi diskuterer hvordan reiselivet skal bli mer robust og mindre sesongavhengig.
Her er et grep som faktisk virker!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hei, alle dere som lever av reiselivet i Trysil: Still egen liste ved neste års kommunevalg

 Jeg tror faktisk dere kan få flertall. Når norsk eksport får 2,5 prosentpoeng høyere toll i USA enn konkurrentene fra EU, sender regjeringen en delegasjon til Washington. Men når norske reiselivsbedrifter skal gjøres tre prosent dyrere , kalles det «besøksbidrag». Næringsministeren motarbeider norsk reiseliv. Nå følger lokale politikere i Trysil etter. Trysil har bygd opp en internasjonal eksportnæring. Hele 84 prosent av de kommersielle gjestedøgnene er utenlandske . Reiselivet skaper milliarder i omsetning og holder liv i hoteller, restauranter, butikker, transportselskaper, håndverkere og aktivitetstilbud. Likevel vil politikerne sende enda en regning til nettopp denne næringen. Det er nesten imponerende. Når kommunens viktigste næring trenger konkurransekraft, svarer politikerne med avgift. Når bedriftene ber om å bli hørt, svarer politikerne med høring. Det holder ikke lenger å skrive protester og sitte pent i møter. Hei, alle dere som jobber i hotellene, restaurantene, buti...

Slutt å behandle reiselivsnæringen som en annenrangs næring!

Norsk politikk har en rangstige for næringer Olje og gass på topp. Deretter industri, fiskeri og landbruk. Et godt stykke lenger ned kommer vi – reiselivsnæringen. Aller tydeligst ser du det i hvem regjeringen setter seg på flyet for. Da amerikanerne la ny toll på norske varer, fløy en norsk delegasjon til Washington kort tid etter. Helt riktig gjort. Når noen gjør norsk eksport dyrere, skal en regjering agere og jobbe for å forbedre vilkårene for eksport. Men reiselivseksporten gjør regjeringen og politikerne dyrere på egen hånd. Næringsministeren jobber mot oss, ikke for oss, og viser en total mangel på kompetanse om reiselivsnæringen. Vi får avgift oppå avgift – og et skatteutvalg som vil ha enda mer. Vi kan ikke flagges ut eller automatiseres bort. Vi skaper arbeidsplasser der alternativet heter fraflytting. Og vi vokser allerede – til tross for at vi motarbeides av dem som burde støttet oss. Vi ber om å bli behandlet som den viktige næringen vi er og vi er en eksportnæring...

Norwegian + Ving= Sant!

Da jeg skrev om SAS Holidays i januar, stilte jeg et enkelt spørsmål: https://turistsjefen.blogspot.com/2026/01/nar-sas-holidays-lanseres-hvem-tjener.html Hvorfor velger nordiske flyselskaper å outsource pakkereisene sine til TripX når europeiske konkurrenter bygger denne virksomheten selv? Nå kom svaret! Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – eieren av Ving, Spies, Tjäreborg, Sunclass Airlines og en omfattende hotellportefølje – for nær åtte milliarder svenske kroner. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en erkjennelse av én ting: De beste marginene i reiselivet ligger ikke i flysetet. De ligger i kontrollen over hele kundereisen. Flyselskapenes evige problem Flybransjen har alltid hatt et grunnleggende problem. Kostnadene er høye. Konkurransen er brutal. Produktet er i stor grad likt. Og kundene sammenligner pris med ett tastetrykk. Resultatet er at marginene ofte presses ned mot et minimum. Selv små endringer i drivstoffpriser, valuta eller etterspørsel kan påvirke ...