Turistsjefen.no

I norsk reiseliv snakker vi ofte om tilgjengelighet, opplevelser og bærekraft. Likevel overser vi et grunnleggende hull i hele verdikjeden: transporten mellom flyplassen og der reisen faktisk starter. For internasjonale turister finnes det i praksis ikke et fungerende transfersystem i Norge. Det er ikke synlig, ikke kjøpbart og ikke integrert i reisen. Resultatet er at leiebil blir standardløsningen, uansett årstid, erfaring eller reisemål. Dette er ikke et tilfeldig problem. Det er et resultat av at transfer som reiselivsprodukt aldri har blitt bygget i Norge. Taxi er lokal persontransport, regulert og priset for hverdagsbruk, ikke for turisme i stor skala. Tog og buss dekker deler av behovet, men sjelden hele reisen – og nesten aldri på en måte som oppleves enkel og trygg for en utenlandsk gjest. Dermed overlates ansvaret til den reisende, som naturlig nok velger det eneste alternativet som er synlig i bookingfasen. I mange andre land er dette løst på ulike måter. Ikke fordi de har...

Da SAS nylig lanserte SAS Holidays, ble det presentert som et naturlig steg: mer verdi per kunde, bedre utnyttelse av flyseter og et bredere tilbud til reisende. Men bak lanseringen ligger et langt mer interessant spørsmål – et spørsmål om hvem som egentlig kontrollerer verdiskapingen i nordisk luftfart. For SAS gjør nå det samme som Norwegian og airBaltic allerede har gjort: De har outsourcet pakkereisevirksomheten til svenske TripX. Det kan virke praktisk. Men økonomisk er det et langt mer strategisk valg.Pakkereiser er ikke et sideprodukt For flyselskaper er pakkereiser først og fremst et økonomisk verktøy. Flyseter alene gir ofte små marginer. Derfor har flere europeiske flyselskaper begynt å kombinere fly og hotell i én booking – ikke primært for volum, men for bedre lønnsomhet per kunde. Ved å selge fly og hotell samlet kan flyselskapene: øke inntekten per passasjer styre etterspørsel mellom avganger selge seter som ellers ville blitt prisdumpet og øke salget av tilleggstjenester...

Norsk reiseliv har fantastiske råvarer. Natur i verdensklasse. Sterke sesonger. Gode overnattingsprodukter. Autentiske opplevelser. Likevel har vi i mange år slitt med det mest grunnleggende i en moderne reiselivsøkonomi: å gjøre produktene våre enkle å finne, enkle å kjøpe og enkle å kombinere i de kanalene gjestene faktisk bruker. Problemet er ikke etterspørsel. Problemet er alle de manglende leddene mellom produkt og marked. Jeg kaller dem «missing links». Produktene er ikke distribuert Altfor mange reiselivsprodukter i Norge er fortsatt ikke konstruert for å kunne selges digitalt i skala. De kan leveres – men de kan ikke distribueres effektivt. Mangelen på sanntidsprising, standardisering og struktur gjør at produktene faller utenfor moderne salgs- og pakkeløsninger. Vi selger fortsatt via forespørsler, e-postdialog og manuelle prosesser i et marked som forventer umiddelbar bekreftelse. I praksis betyr det at mange norske produkter blir usynlige, uansett hvor gode de er. Vi tenker ...