Gå til hovedinnhold

Når SAS Holidays lanseres – hvem tjener egentlig på pakkereisene?


Da SAS nylig lanserte SAS Holidays, ble det presentert som et naturlig steg: mer verdi per kunde, bedre utnyttelse av flyseter og et bredere tilbud til reisende.

Men bak lanseringen ligger et langt mer interessant spørsmål – et spørsmål om hvem som egentlig kontrollerer verdiskapingen i nordisk luftfart.

For SAS gjør nå det samme som Norwegian og airBaltic allerede har gjort: De har outsourcet pakkereisevirksomheten til svenske TripX.

Det kan virke praktisk. Men økonomisk er det et langt mer strategisk valg.Pakkereiser er ikke et sideprodukt

For flyselskaper er pakkereiser først og fremst et økonomisk verktøy.

Flyseter alene gir ofte små marginer. Derfor har flere europeiske flyselskaper begynt å kombinere fly og hotell i én booking – ikke primært for volum, men for bedre lønnsomhet per kunde.

Ved å selge fly og hotell samlet kan flyselskapene: øke inntekten per passasjer styre etterspørsel mellom avganger selge seter som ellers ville blitt prisdumpet og øke salget av tilleggstjenester.

Pakkereiser gjør med andre ord flyøkonomien mer stabil. 

EasyJet viser hvorfor

Den mest interessante sammenligningen finnes i Storbritannia. easyJet valgte å bygge sin pakkereisevirksomhet internt gjennom easyJet holidays. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Ved å kontrahere hoteller direkte kunne selskapet oppnå opptil 40 prosent høyere margin enn gjennom tradisjonelle hotell-grossister. Samtidig ble gjennomsnittlig bookingverdi 70 prosent høyere enn i den tidligere outsourcete modellen.

Strategien gjør det også mulig å bruke pakkereiser aktivt i yield-styringen: overskuddskapasitet på fly kan pakkes med hotell og selges uten å presse ned flyprisene i det åpne markedet.

Dette er grunnen til at pakkereiser i dag er en av de viktigste lønnsomhetsdriverne i flere europeiske flyselskaper.

Outsourcing av et forretningsområde
Når SAS, Norwegian og airBaltic velger TripX-modellen, er det derfor ikke bare en teknisk løsning de kjøper.

De outsourcer i praksis:

  • produktutvikling av pakkereiser
  • deler av prislogikken
  • distribusjon og bookingstruktur
  • og en del av marginene.


TripX tar provisjon på hvert salg. Dermed flyttes en del av verdiskapingen ut av flyselskapene – og over til et mellomledd.

For TripX er modellen ideell: De får tilgang til sterke merkevarer og store kundestrømmer uten å eie fly eller hotell.

For flyselskapene betyr det at et potensielt lønnsomt forretningsområde ikke utvikles internt.

Tre konkurrenter – samme løsning
Det gjør situasjonen enda mer spesiell at tre direkte konkurrenter i samme marked bruker den samme eksterne strukturen.

I en bransje der marginene er små og konkurransen hard, er pakkereiser blitt et av få områder der flyselskapene kan skape reelle differensieringsfortrinn.

Når dette outsources, blir også konkurransefortrinnet standardisert.

Charterperspektivet
Samtidig kjøper tradisjonelle charteraktører fortsatt flykapasitet for milliardbeløp fra nettopp SAS og Norwegian.

For dem må utviklingen fremstå paradoksal.

De kjøper flyseter for å bygge egne pakkereiser – mens flyselskapene samtidig lar en ny aktør få tilgang til samme sluttmarked gjennom sine merkevarer.

Et spørsmål til aksjonærene
Når børsnoterte flyselskaper outsourcer deler av den kommersielle verdikjeden, bør investorer stille et enkelt spørsmål: Hvorfor utvikles ikke dette området internt – slik konkurrentene gjør?

Forskjellen mellom Storbritannia og Norden handler ikke om teknologi. Den handler om kontroll over verdikjeden. I Storbritannia har flyselskapene valgt å eie den.

I Norden har de valgt å gi deler av den bort. Hvem sitter igjen med verdien?
TripX gjør bare jobben de er satt til.

Det egentlige spørsmålet er hvorfor nordiske flyselskaper ikke ønsker å eie denne delen av virksomheten selv.

For i et flymarked med stadig press på billettprisene er kontroll over kundereisen – fra flysete til hotellrom – kanskje den viktigste verdikilden som finnes.

Spørsmålet er ikke om pakkereiser er viktige.

Spørsmålet er hvem som tjener mest på dem.

Oppdatert med link 16 juni 26: https://turistsjefen.blogspot.com/2026/06/norwegian-ving-sant.html


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fjern høstferien! Gi familiene fleksibilitet – og ansvar.

Hver vinter og hver høst skjer det samme. Hele Norge skal på ferie samtidig. Flyene fylles. Hotellene fylles. Prisene stiger kraftig. Familier som allerede kjenner på høye levekostnader får regningen – fordi ferie er låst til bestemte uker. Vi liker å si at dette er markedet. Men markedet reagerer bare på det vi selv har bestemt. Når vi samler all ferie i noen få faste perioder, presser vi etterspørselen sammen. Da stiger prisene. Det gjelder charterferier, fly, hotell og hytter. Det er enkel tilbud og etterspørsel. Likevel diskuterer vi sjelden selve ferieopplegget. Hva om vi fjernet enten høstferien eller vinterferien – og erstattet den med fem fleksible fridager per elev i løpet av skoleåret? Ikke mer fri. Ikke mindre undervisning. Bare en annen organisering. Og dette må være en nasjonal ordning. Ikke noe som overlates til enkeltkommuner eller ulik praktisering. Hvis det skal fungere, må det gjelde hele landet. Ellers får vi bare nye forskjeller og nye skjevheter. Da ville ikke hele...

Hvorfor sendes turister ut på farlige vinterveier i (Nord-) Norge?

Hver vinter, i økende grad – blant annet fra Tromsø – kommer meldingene: turister som ikke behersker vinterføre. Biler står fast, mange havner i grøfta, og situasjoner oppstår som er direkte farlige. Forklaringen reduseres ofte til at turistene ikke kan kjøre. Det er en for enkel forklaring – og den plasserer ansvaret feil. Turister setter seg ikke bak rattet fordi de ønsker det. De gjør det fordi Norge som reisemål i praksis har overlatt transporten mellom ankomst og opplevelse til gjesten selv. Paradokset er at leiebil kan bookes enkelt på forhånd, mens forhåndsbookbar transfer nesten ikke finnes. Når det ikke finnes reelle alternativer, blir bilen en nødvendighet – også midtvinters, på glatte veier. I store deler av verden er dette løst før reisen starter. Transporten videre er kjøpt, betalt og bekreftet. Når du lander, står det noen der med et skilt og navnet ditt på. I Norge forventer vi i stedet at gjesten forstår lokale systemer, vurderer vinterføre og tar ansvar for en logistik...

Turistskatt i Norge: Vi trenger ikke gjøre det komplisert for turistene – bare smartere for Norge

Debatten om turistskatt i Norge ruller videre. Stadig flere kommuner kjenner på kostnadene ved å være vertskap for turister – uten å ha verktøyene til å finansiere det. Økt press på natur, stier, søppelhåndtering og infrastruktur gjør behovet for en form for kompensasjon akutt. Men i stedet for å innføre hotellskatt eller manuelle ordninger som skaper byråkrati og irritasjon, foreslår jeg en langt enklere og mer effektiv løsning: en mikroavgift på utenlandsk kortbruk. I praksis handler det om å legge på en marginal prosentsats på alle kjøp som gjøres med utenlandske betalingskort i Norge. Det er en moderne og presis måte å hente inn midler fra dem som faktisk benytter seg av norske naturressurser, veier og fasiliteter – uten å gjøre opplevelsen dårligere for noen. Men hva med cruiseturistene? En svakhet ved dette forslaget – og mange andre forslag til turistskatt – er at det i liten grad fanger opp denne gruppen. De betaler sjelden med kort i land, og bruker ofte tjenester som er inklu...