Turistskatt i Norge: Vi trenger ikke gjøre det komplisert for turistene – bare smartere for Norge

Debatten om turistskatt i Norge ruller videre. Stadig flere kommuner kjenner på kostnadene ved å være vertskap for turister – uten å ha verktøyene til å finansiere det. Økt press på natur, stier, søppelhåndtering og infrastruktur gjør behovet for en form for kompensasjon akutt. Men i stedet for å innføre hotellskatt eller manuelle ordninger som skaper byråkrati og irritasjon, foreslår jeg en langt enklere og mer effektiv løsning: en mikroavgift på utenlandsk kortbruk.

I praksis handler det om å legge på en marginal prosentsats på alle kjøp som gjøres med utenlandske betalingskort i Norge. Det er en moderne og presis måte å hente inn midler fra dem som faktisk benytter seg av norske naturressurser, veier og fasiliteter – uten å gjøre opplevelsen dårligere for noen.

Men hva med cruiseturistene? En svakhet ved dette forslaget – og mange andre forslag til turistskatt – er at det i liten grad fanger opp denne gruppen. De betaler sjelden med kort i land, og bruker ofte tjenester som er inkludert i cruisepakken. Samtidig er det nettopp cruiseturistene som i mange tilfeller skaper størst belastning i forhold til hva de legger igjen av lokal verdiskaping.

Her må det vurderes egne løsninger. Noen havner krever allerede en liten miljøavgift per passasjer, og dette bør vurderes utvidet og standardisert nasjonalt. Samtidig må man sikre at midlene faktisk går til vertskommunene – ikke bare til havneselskapene. Cruiseproblematikken er kompleks, men det er nødvendig at også denne delen av turismen bidrar økonomisk – i takt med den belastningen den medfører.

Det avgjørende spørsmålet – og det som gjør dette krevende – er hvordan midlene skal fordeles.

Et slikt system må organiseres nasjonalt. Det må bygges en modell som kanaliserer inntektene tilbake til kommunene og destinasjonene som faktisk bærer belastningen. Skal pengene fordeles basert på hvor transaksjonene skjer? Skal man vekte etter overnattingsdøgn, antall gjester eller belastning på infrastruktur? Dette er den virkelige jobben – og den krever samarbeid mellom staten, kommunesektoren, reiselivet og teknologileverandører.

Det viktigste er å anerkjenne at turismen, selv om den er lønnsom, ikke er gratis. Norge er et av få land i Europa som fortsatt ikke har noen form for nasjonal turistskatt. Samtidig vet vi at mange kommuner sliter med å vedlikeholde toaletter og stier som brukes av hundretusenvis av besøkende hvert år – gjester som i liten grad legger igjen inntekter direkte i kommunekassen.

Mitt forslag krever verken bomstasjoner, hotellavgifter eller stempelmaskiner. Det krever politisk vilje til å bruke de digitale verktøyene vi allerede har – og bygge en rettferdig modell for hvordan inntektene skal fordeles.

La oss ikke gå glipp av muligheten til å lage et system som både er moderne, rettferdig og bærekraftig. Vi trenger ikke gjøre det komplisert for turistene – bare smartere for Norge.