I norsk reiseliv snakker vi ofte om tilgjengelighet, opplevelser og bærekraft. Likevel overser vi et grunnleggende hull i hele verdikjeden: transporten mellom flyplassen og der reisen faktisk starter. For internasjonale turister finnes det i praksis ikke et fungerende transfersystem i Norge. Det er ikke synlig, ikke kjøpbart og ikke integrert i reisen. Resultatet er at leiebil blir standardløsningen, uansett årstid, erfaring eller reisemål.
Dette er ikke et tilfeldig problem. Det er et resultat av at transfer som reiselivsprodukt aldri har blitt bygget i Norge. Taxi er lokal persontransport, regulert og priset for hverdagsbruk, ikke for turisme i stor skala. Tog og buss dekker deler av behovet, men sjelden hele reisen – og nesten aldri på en måte som oppleves enkel og trygg for en utenlandsk gjest. Dermed overlates ansvaret til den reisende, som naturlig nok velger det eneste alternativet som er synlig i bookingfasen.
I mange andre land er dette løst på ulike måter. Ikke fordi de har bedre veier eller kortere avstander, men fordi de tidlig forsto at transport er en del av reiselivsproduktet. Transfer kan være buss, shuttle, tog eller private løsninger, men felles for dem er at de er integrert i reisen, forhåndsbestilt og priset på en måte som gjør dem til et reelt alternativ. I Norge har vi aldri gjort dette, og det merkes nå tydeligere enn før.
Å tro at løsningen er å presse taxi inn i en rolle den ikke er bygget for, er å misforstå problemet. Taxi er ikke distribuert i internasjonale reiselivssystemer, og kan derfor heller ikke fungere som transfer. Når transport må improviseres etter ankomst, blir den dyr, uforutsigbar og lite skalerbar. Det er dårlig for gjesten, og det er dårlig for destinasjonene.
Skal Norge lykkes videre som reiselivsnasjon, må vi erkjenne at dette ikke handler om transportpolitikk, men om reiselivsstruktur. Vi trenger et nytt system for turisttransport, bygget for norske forhold. Et system som tar utgangspunkt i flyankomster, sesongtopper og faktiske destinasjonsstrømmer. Et system som er digitalt, forhåndsbestilt og integrert i bookingløpet – på samme måte som fly, hotell og leiebil.
Dette handler ikke om å kopiere løsninger fra andre land. Norge har lange avstander, krevende vinterforhold og store sesongvariasjoner. Nettopp derfor må løsningen være vår egen. En løsning som gir færre biler på vinterveiene, bedre flyt i ankomster og en tryggere start på reisen for gjesten. Og ikke minst: en løsning som gjør det mulig å selge hele reisen, ikke bare deler av den.
Så lenge transporten mellom fly og overnatting ikke er en del av produktet, vil debatten om turister på norske veier fortsette. Ikke fordi turistene gjør noe galt, men fordi vi fortsatt ikke har bygget systemet som skulle hente dem.

Kommentarer
Legg inn en kommentar